Høring i navnesak - Jordtjern/Jorkjenn i Tvedestrand kommune

Oppstart av navnesak 2024/117 – Jordtjern/Jorkjenn i Tvedestrand kommune

I forbindelse med en henvendelse fra eieren av bruk 21/1 i Tvedestrand kommune reiser Statens kartverk navnesak for navnet på gard 21 i Tvedestrand, samt for underliggende bruk og et tjern med samme navn, se navnelista nedenfor.

I dag er Jordtjern prioritert skrivemåte for gardsnavnet og tjernnavnet i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Eier av bruk 21/1 mener at forleddet i navnet kommer av et gammelnorsk ord for hest, jór, og viser til artikkelen Om større og mindre husdyr i vatn på Sør- og Austlandet av Arne Torp i boka Venneskrift til Gulbrand Alhaug (2002).

Statens kartverk sender med dette saken på lokal høring i kommunen, jf. § 8 i lov om stadnamn. Saken tas opp for å få avklart riktig skrivemåte for offentlig bruk.

Saken gjelder følgende navn: Navn, med varianter av skrivemåter:

Oppstart av navnesak 2024/117 – Jordtjern/Jorkjenn i Tvedestrand kommune
Navn, med varianter av skrivemåter: Type sted: Skrivemåter i offentlig bruk:
Jordtjern Gard 21 Jordtjern finnes på bl.a. Norge 1:50 000 fra 1967.
Jorkjenn Jorkjenn på bl.a. økonomisk kartverk fra 1969.
Jordkjenn
Jortjenn
Jordtjenn Jordtjenn på bl.a. økonomisk kartverk med ukjent dato.
Jordtjern Bruk 21/1 Se også gard 21. Jordkjenn i matrikkelen.
Jorkjenn
Jordkjenn
Jortjenn
Jordtjern Bruk 21/2 Se også gard 21.
Jorkjenn
Jordkjenn
Jortjenn
Jordtjern Bruk 21/4 Se også gard 21.
Jorkjenn
Jordkjenn
Jortjenn
Jordtjern Bruk 21/6 Se også gard 21.
Jorkjenn
Jordkjenn
Jortjenn
Jordtjern Tjern Jorkjennstj. på økonomisk kartverk fra 1969.
Jorkjenn Jordtjenn på økonomisk kartverk av ukjent dato.
Jordkjenn
Jortjenn

For flere opplysninger om navna, se innsynsløsningen vår for SSR: www.norgeskart.no/ssr/. Enkelte bruksnavn står kun i matrikkelen og er søkbare i https://seeiendom.kartverket.no. Søk på: gnr./bnr., navnet på kommunen.

Lokal høring

Kartverket har vedtaksrett for skrivemåten av bl.a. naturnavn og nedarvete gards- og bruksnavn. Før vi gjør vedtak, har kommunen rett til å uttale seg. Eiere og festere har rett til å uttale seg om gardsnavn og bruksnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om skrivemåten av navn som de har særlig tilknytning til. Saker som gjelder bruksnavn, skal eierne få tilsendt direkte fra kommunen. Det går fram av lista ovenfor / den vedlagte lista hvilke bruk dette gjelder.
Ifølge loven skal skrivemåten fastsettes med utgangspunkt i den nedarvete, lokale uttalen av navnet. Derfor ber vi om at alle som uttaler seg, opplyser hva som er den lokale dialektuttalen. Dersom navnet blir uttalt på ulike måter, ber vi om å få opplyst de forskjellige uttaleformene.

Normeringsprinsipp

I tillegg til å ta utgangspunkt i den nedarvede, lokale uttalen, skal en som hovedregel følge gjeldende rettskrivingsprinsipp ved normering av stedsnavn, jf. § 4 første ledd i lov om stadnamn. Skrivemåten skal være praktisk og ikke skygge for meningsinnholdet i navnet. I utfyllande reglar om skrivemåten av norske stadnamn er det mer detaljerte bestemmelser om hvordan stedsnavn skal normeres.
Skrivemåten av primærnavnet vil normalt være retningsgivende for skrivemåten av det samme navnet i andre funksjoner, f.eks. for adressenavn som er like eller avledet av navnet, jf. § 4 tredje - 3 - ledd i loven. Kommunen må derfor ta hensyn til den vedtatte skrivemåten av primærnavnet når de skal gjøre vedtak. Inntil navnesaken er ferdig behandlet, kan kommunen fastsette et midlertidig adressenavn, jf. kap. 6.6 i Adresseveilederen.

Bruksnavn

Vedtak om skrivemåten av gardsnavn skal som hovedregel være retningsgivende for skrivemåten av bruksnavn som er identiske med gardsnavnet, eller der gardsnavnet inngår som en del av bruksnavnet. Men etter § 5 tredje ledd i lov om stadnamn har eieren rett til å fastsette en annen skrivemåte av navn på eget bruk enn den som følger av § 4 første ledd i loven. Forutsetningen er at han/hun kan dokumentere at skrivemåten har vært i offentlig bruk som bruksnavn (på offentlig kart, på skilt, i matrikkelen, skjøte e.l.). I så fall må eieren sende krav om det til Kartverket og legge ved slik dokumentasjon. Klageretten for navnet i andre funksjoner, f.eks. gardsnavnet, faller da bort. Kartverket er formelt vedtaksorgan også for skrivemåten av bruksnavn fastsatt av eieren. Ved eventuelle eierfastsatte skrivemåter skal vedtatt skrivemåte som følger av § 4 første ledd i loven fortsatt være retningsgivende for avledete sekundærnavn.

Videre saksgang

Kommunen har ansvaret for å kunngjøre at navnesaken er reist, f.eks. med notis i ei lokalavis og på nettsidene sine. Hver av partene har to måneder på seg til å gi høringsuttalelse, fra de mottar brevet. Kommunen har også ansvaret for å innhente og samordne de lokale høringsuttalelsene. 

Kommunen skal, innen tre måneder fra de mottar dette brevet, sende høringsuttalelsene til Språkrådet, Postboks 1573 Vika, 0118 Oslo (post@sprakradet.no), med kopi til Kartverket. Språkrådet vil så gi endelig tilråding til Kartverket.
For opplysninger om saksgang, kontakt Kartverket på telefon 32 11 80 00. For navnefaglige spørsmål, kontakt Språkrådet på telefon 22 54 19 50.

De som har meninger om navnet Jordtjern/Jorkjenn, kan sende dette til post@tvedestrand.kommune.no.

Høringsfrist er 24.07.2024