Her finner du forklaring på endel ord og uttrykk som brukes i forbindelse med eiendomsskatt:
Befaringsmenn
Også kalt besiktigelsesmenn eller synfaringsmenn (synfaringsmenn er brukt i eiendomsskatteloven, som er skrevet på nynorsk). Dette er de personer som skal ut og se på og verdivurdere eiendommene samt gi takstforslag til sakkyndig nemnd.
BRA (bruksareal)
BRA er det areal som ligger innenfor omsluttende vegger fratrukket piper, kanaler etc. som er over 0,5m² (omsluttende vegger er yttervegger, eventuelle vegger mot naboleilighet eller felles del). Innvendige skillevegger måles med få fremt tykkelse er mindre enn 0,5m.
Bruksnummer
Bruksnummer er en eiendomsbetegnelse og tar utgangspunkt i et gårdsnummer. Eiendommer får tildelt bruksnummer av kommunen i stigende rekkefølge etter hvert som de skilles ut. En eiendom betegnes derfor korrekt med kommunenummer (knr)/gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr). I tillegg kan det være festenummer (fnr) eller seksjonsnummer (snr).
Bunnfradrag
Eiendomsskatteloven gir hjemmel for å tilordne bolig- og fritidseiendommer et bunnfradrag, som et fast kronebeløp, som trekkes fra taksten før skatten beregnes.
Kommunestyret skal hvert år ta stilling til bruk av bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt. Bunnfradraget påvirker ikke takseringsarbeidet.
Festenummer
Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift til ham. Det er vanlig å feste bort tomter med eget bruksnummer også, fordelen (især for festeren) er at det ved frikjøp ikke kreves noen ny delingsforretning.
Fester
En festetomt er en del av en eiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier, og en fester/leietaker. Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for. Fester er juridisk ansvarlig for eiendommen og vil derfor bli ilagt eiendomsskatten.
Fritak
Noen eiendommer har krav på fritak etter § 5 i eiendomsskatteloven, andre eiendommer kan få fritak etter § 7. Eiendommer under § 7 må vedtas fritatt av kommunestyret.
Grunneier
Grunneier er den som er den faktiske eier av en grunneiendom. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.
Gårdsnummer
Alle eiendommer har et gårdsnummer. Når det skilles ut underbruk av en eiendom får den nye Eiendommen samme gårdsnummer og et nytt bruksnummer.
Hjemmelshaver
Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av matrikkelenhet. En hjemmelshaver kan både være en grunneier, en fester eller en seksjonseier. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av matrikkelenheten, f.eks. hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted.
Matrikkel
Matrikkelen (lat. matricula = register) er Norges offisielle register over grunneiendommer. Matrikkelen er det nye systemet som har tatt over for RiksGAB og KommuneGAB. Her ligger eiendomsinformasjon registrert for hele landet.
Skattesats
Kommunestyret bestemmer hvert år den skattesats som skal anvendes ved beregning av utskrevet skatt. Denne kan ligge på mellom 2-7 promille. Første året som eiendomsskatt utskrives må satsen være 2 ‰. Senere kan skatten økes med inntil 1 ‰ årlig.
Regningsmottaker
Hver eiendom i kommunen har tilknyttet en regningsmottaker for kommunale eiendomsgebyrer. Ved flere hjemmelshavere til en eiendom følger det av nærmere avtaler med kommunen hvem dette er, men eierne står fritt til å velge hvem som skal stå oppført uavhengig av rettigheter til eiendommen.
Sakkyndig nemnd
Denne nemnda skal vedta takstene foreslått av kommunens befaringsmenn. Nemnda utarbeider og vedtar retningslinjer for takseringsarbeidet, og er oppnevnt av kommunestyret.
Klagenemnd
Klageinnstanse for behandling etter at takstene er sjekket for faktafeil og åpenbare feilvurderinger av sakkyndig nemnd.
Seksjonsnummer
Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg.
Skattesats
Den sats som benyttes når man beregner eiendomsskatten ut fra den fastsatte eiendomsskattetaksten. Satsen utrykkes i promille – ‰. Skatten beregnes slik:
Eiendomsskattetakst – eventuelt bunnfradrag X reduksonsfaktor=
Grunnlaget for eiendomsskatt x 2 ‰.
Det første året skal skattesatsen ifølge eiendomsskatteloven være 2 promille. Hvert år kan den økes med inntil 1 ‰, men den kan ikke overstige 7 ‰.
Skjønn
Vurderingen gjort av besiktiger og sakkyndig nemnd for å treffe omsetningsverdien. Selv om sjablongtakstene hjelper oss et stykke på vei ved grundig forarbeide vil man uansett være avhengig av en skjønnsmessig vurdering for å kunne være sikker på å treffe omsetningsverdien.